Det internasjonale KLM-show sendt 6. april 1996 anmeldt av Jon Vidar Bergan

Dette er et av NRKs to bidrag til årets Montreux-festival, tatt opp den 7. desember med ca 100 fanklubbmedlemmer i salen. Egentlig skulle dette vært den 13. og siste episoden i "Vorspiel", men NRK valgte å spille inn en engelsk versjon med de beste sketsjene som lot seg oversette til engelsk, og noen videoinnslag med lite eller ingen dialog. Vi fryktet det ville bli vanskelig å le av de samme sketsjene igjen, men egentlig hadde vi det kjempegøy i de to timene opptaket varte. Dette var ny rekord, for KLM er perfeksjonister som gjerne gjør nye opptak for å file på detaljer. Oppvarmingen var seriens beste, og en publikummer fikk imitere KLM! Studioinnslagene var glimrende, men ikke alle videoopptakene, så derfor terningkast 5.

Programmet var som vanlig sponset av de norske skattebetalerne. Knuts flygelederstemme på introen var ikke blant de morsomste, men det var derimot Lars' beskjed om at "The international KLM-show has just landed in Montreux". Så kom en småmorsom monolog ved Lars om den teknologiske utviklingen, slik at programmets tema ble kjent. Første sketsj var fra det jappete selskapet der alle gjestene tror at deres mobiltelefoner ringer, men så er det kjøkkenuret. Mens Kine sa det på engelsk, kunne vi se at leppebevegelsene ikke stemte. Fy! Duellen med mobiltelefonene der CALL 45 er "the fastest phone in the west", fungerer bra.

Knuts hjemmekontorselger har fått et enda bedre navn på engelsk: James Bondage! Her snakket Knut med troverdig engelsk aksent, og det beste engelske poenget kom da Lars stakk kredittkortet i Knuts rompe, som svelget kortet. Da utbrøt Knut: "Oh shit(!), that's the third card today!" Skjønte dere den? Deretter fulgte blindestokkfektingen, og så minefeltet der Lars' offiser er Super-mann. Her snakket Knut faktisk norsk.

Så kom Tronds vinduspusser, og til slutt den ulende kaffekjelen som ble forvekslet med en granat. I studio ble innslaget med Jeltsin og Clinton spilt inn flere ganger. Gøy å se hvor mye Trond og Kine varierer spillet for hvert opptak. Igjen røpte Jeltsin at han forstår engelsk ved å si "not at all".

Opptaket av Clintons entré måtte gjøres fire ganger fordi produksjonsassistent Kasper Mærli stadig tabbet seg ut da han skulle åpne flydøra! Knut spilte Bill med perfekt amerikansk aksent, og manuset her var programmets beste. "Death of a salesman" var virkelig autentisk. Arthur Millers skuespill ble filmatisert i 1951 av nettopp Laszlo Benedek, og det står Loman på Willy Lomans dør. Synd at skiltet "Håndverkeren" ikke var oversatt, så engelsktalende fikk ikke med seg hvorfor Lars bestilte en "rørlegger spesial" der. "Hairbag" er en klassiker som bør slå an på engelsk. Så kom parodien på "Lady og landstrykeren", hundehalsbåndet, og så "creamcake surprise". I Talkshow spilte Knut polfareren og fylliken Karl Erik Hardon (dårlig oversatt til Karl Erik Stake) enda mer overbevisende enn i den norske versjonen. Jeg fatter ikke at han får til å hikke uten egentlig å hikke. Selvfølgelig kunne han ikke spy på Sissel Kyrkjebø, så i stedet fikk vi se Chirac, spilt av Lars. Bra replikk: Nice to have me here!