Fanklubben ved Jon Vidar Bergan:
Hadde dere mange sketsjer å velge melom til 'Danser Med Prester'?
Lars: I løpet av året har vi lagd et par hundre til 'Hallo i Uken'. Ca. en fjerdedel er med på plata.
Lars: Alt er innspilt i vårt private studio hjemme hos meg.
Lars: I år var det meg på grunn av tidsnød. Vanligvis diskuterer vi hva som skal være med. Før Nachspiel hadde vi tenkt å la bankkrisen være hovedtema for plata. Arbeidstittel var "Dass Kapital" med bilde av en do, men det ble nedstemt av Lystad. Han er litt fin på det.
Knut: Jeg synes det ble litt for mye Mathisen/Falsk. Vi prøver å legge oss på et litt annet nivå.
Lars: Jeg synes de er morsomme, jeg. Det er et sånt forslag som jeg kommer med for at Knut skal få noe å protestere på.
Knut: En god grunn er at Lars har plukket ut sketsjene på plata.
Lars: Det er ikke alltid vi har anledning til å jobbe sammen på en torsdag, så det hander jeg lager noe alene eller sammen med Tom Mathisen. Dette var en sketsj som vi syntes var vellykket, altså Hallo I Uken-redaksjonen og meg. Knut har ikke fått uttale seg. Det er en av sjansene han tar ved å la meg redigere.
Fanklubben: Hvor lang tid pleier dere normalt å bruke på en 'Hallo I Uken'-sketsj? Knut: På en arbeidsdag lager vi stort sett tre-fire sketsjer. Lars: Da blir de funnet på, skrevet ned på papir, kopiert, og det blir lagt på lydeffekter. Knut: Fem-seks minutter sketsjer til sammen på en arbeidsdag.
Knut: Jeg gjorde det da jeg drev plateforretning, men da solgte jeg andres plater mer enn mine egne.
Lars: Han tjente mer på det, tror jeg. Våre LP- og CD-utgivelser er kun for feinschmeckere. Vi vet jo at høykvalitet har et smalt felt, som med all kultur. Det er jo bare oss to og noen ganske få trofaste som kjøper platene, så det er ikke de helt store opplagene.
Knut: Vi lager stort sett plater for at vi skal arkivert platene våre på en noenlunde vettug måte, så vi kan ha de i hylla og ha de i system.
Lars: At NRK og nærradioene har dem og spiller dem en gang iblant er fin reklame for både nærradioene og oss selv.
Knut: Brødrene Dals "Spektralplate" solgte 7.500.
Lars: Verbalplatene har solgt 3.000-3.500 i alle år.
Knut: En av verbalplatene nærmer seg 5.000. Husker ikke hvilken.
Lars: På to av dem spiller Sven Ohrvik alle instrumentene på sin synthesizer. Han som blant annet er med Ole Paus i TV3. "Kristentwisten" er en innkjøpt tape fra utlandet. I prinsippet ligner det på en karaoke-tape.
Lars: Hvem kan det være? En skipsreder? Nei, han heter jo Fred.
Knut: Det høres litt kongevennlig ut. Christian, Fredrik osv.
Lars: Før den tiden da alle het Fredrik, Gunnar og Birger.
Knut: Jeg synes "Husk å be om renter i i DnB" er ganske morsom.
Lars: Bankran i Svolvær og Telefonlegen. Ellers er jo kristentwisten en klassiker.
Lars: Jeg har samlet lydeffekter og snutter av musikk i 20 år fra alt mulig jeg har hørt, så jeg har dem i arkivet her. I perioder har det gått mye i Spike Jones, men det har vi gått bort fra. De første årene brukte vi ham, som jo holdt på i 30-40-årene. Da vi begynte var han "ute" i Norge, men nå har jo alle oppdaget ham.
Knut: Vi har funnet en del god kvalitetsmusikk når det gjelder trekkspill og jodling. Der er det mye fint.
Lars: Ellers er det en Muppet Show-plate hvor det er snuttet noen få sekunder her og der. Professor Hupp-musikken er av Tomita.
Knut: Vi to skal lage en internkassett for Brødfakta. Og så skal KLM skrive Montreux-program for 1994, og en Brødrene Dal-serie i løpet av høsten.
Lars: Brødrene Dals siste bedrifter.
Knut: Det er snakk omm å produsere både Montreux og Brødrene Dal i 1993 med sendestart over nyttår i 1994.
Lars: Tanken er å lage en generell parodi på en småby som får OL-sirkuset inn, og ut igjen. Ikke nødvendigvis Lillehammer. Men vi skal bruke Lillehammer som eksempel på en liten by. Vår versjon blir sikkert mer folklorepreget enn OL.
Knut: Vi har vært inne på tanken å åpne med en som sitter og ser på TV i en julepreget tømmerhytte med reinsdyr utenfor og to meter snø på taket. Seerne titter inn gjennom det gule lyset fra vinduene når Samaranch sier: "The desicion i Lillehammer". I samme øyeblikk kommer en grabb som løfter hele huset. Så er byggingen i gang. Samtidig som en masse svensker kaster TVer ut fra vinduet.
Lars: For nøyaktig ett år siden. Rett etter påske i fjor. Det er som å produsere tre spillefilmer på ett år.
Knut: Særlig på slutten. Det første programmet gikk omtrent som vi hadde skrevet på forhånd. Dette var jo første gang vi jobber med publikum i studio. Da vi så at det fungerte, justerete vi de andre manusene. Det aller siste programmet ble skrevet på nytt uka før opptaket.
Lars: Halvparten av programmene var ferdige på videotape. I studio prøvde vi en del verbale ting, som særlig Knut og jeg setter stor pris på. Vi er mer verbale enn Trond, som har sin store styrke i det visuelle. Det ble mer og mer verbalt i programmene, og da følte vi at ikke alle video-gagene fungerte. Noen gikk ut fordi de ikke passet inn lenger.
Lars og Knut: Vi har jo en regissør som mener mye og har en hensikt med bildene sine, men en av oss var alltid til stede. Han hadde plukket ut kameravinkler på forhånd, og visste hva han ville. Nachspiel i studio er en flerkameraproduksjon som tas opp der og da. Man klipper mens det blir spilt inn. Men med kameraer som tok ekstrabilder hadde vi muligheten til å justere. Vi tok opp alt to ganger for å kunne velge mellom første og andre tagning.
Knut: På Njus og Skai-TV. Han har samme type humor som oss.
Lars: Han er fra Lom! Han virker langsom, men er kvikk å jobbe med. En rolig type som sitter tilbakelent og ikke sier så mye.
Knut: Ingenting blir slik alle tror det skal bli. Når vi tre ser på dem, ser vi kanskje sketsjene på tre forskjellige måter.
Lars: Når vi skriver dem ned, går det jævlig fort unna. Så vi glemmer en del detaljer som regissøren oppdager når han leser manuset. Han har ikke hørt på alle ideene som vi hadde, så han leser det ordrett. Hvis vi har glemt noe eller formet det dårlig, oppfatter han sketsjen annerledes. Så sier vi under opptak: "Han skulle jo komme fra høyre." Han sier: "Det står ikke i manus?" og så kan det jo bli en krangel, noe som helst ikke bør skje. Da bør regissøren få bestemme, og vi anstrenger oss for å få det til.
Knut: Vi er aldri helt fornøyd med noen program vi har laget. Den dagen vi er det, kan vi gi oss. Da har vi laget det perfekte.
Lars: I det første programmet hvor det var en veldig tykk mann og hans problemer, hadde vi tegnet og forklart hvordan kan skulle være. Det var Trond som ble solid bygd ut. Knut og jeg som er større av vekst kunne egentlig spilt ham, men vi fant ut at proporsjonene med den lille mannen og den enormt store kroppen ville se morsommere ut. Men da kroppen var ferdig, var den mye mindre enn vi hadde tenkt. Det visuelle inntrykket skulle være dobbelt så stort. Da ville komikken med at han ikke kom inn dører vært mye tydligere, og vi ville skjønt hans ekstreme problemer mye bedre enn det fremgikk på TVen. Så det var en liten miss. Sånt skjer med rekvisitter. I England blir alle prøvd ut, for der har de tid og studioer nok. mens vi går rett på opptak med rekvisittører som prøver rekvisittene for første gang og håper det går bra. Vi hadde en rekvisitør som fikk brannskader fordi han fyrte av en eksplosjon.
Knut: Vi skulle ta nærbilder av en eksplosjon, men han hadde glemt å ta med seg lunte, så han lagde ei kruttlunte på en meter. Da han løp vekk, smalt det, og han ble stående i en røyksky.
Lars: Det var en som brakk tærne en gang. Selv har jeg brukket to ribbein.
Knut: Vi har fått sinte leserbrev fra kristne, men det får vi alltid. Vi fikk reaksjon på miljøvernparodien. Det var visst så alvorlig at vi ikke burde fleipe med det.
Lars: Vi har fått positivt feedback fra arbeidskolleger av Mork og Nordhus. De to var relativt fornøyd med parodiene.
Lars: Arthur ble spilt av Rune Gogstad, Trine av Leonore og fotballdommeren av Morten Faldaas. Sauen Ulrik hat Ulla, og har vært med i "For Galleriet".
Del to av intervjuet kommer i neste Ny-Nytt.