I forrige nummer av Ny-Nytt presenterte vi anmeldelser av "OL-innslagene" og Montreux-programmet "The Rise & Fall of an Olympic Village". Disse anmeldelsene inneholdt endel "slakt", som KLM gjerne vil komme med noen kommentarer til:
"OL-heltene" ble laget på styrten mens vi holdt på med den store Brødrene Dal-serien, fordi NRK tryglet oss om innslag til sine OL-sendinger. Vi er delvis enige i kritikken (Men noen innslag var sabla bra, bl.a. "Testlabor-atoriet" og "The Body Guard" og "Løypevaktene" -ikke sant ?) og har vel lært at man ikke bør si ja til alt. Når det gjelder kritikken av at Montreux-programmet var for uforutsigbart, er vi også delvis enige i dette, men her er det et annet poeng; Programmet ble ikke laget for et norsk publikum som har levd med vår "form" i 20 år, og som dessuten var høyt oppe i sjåvinistisk himmel da programmet ble sendt rett etter OL. Det ble laget for en jury av eldre, erfarne juryfolk i Montreux -med et mål for øye; vinne prisen for morsomste program. Og den vant vi jo faktisk. En slik jury kjenner ikke stilen vår så godt, den er meget konservativ, i betydningen at Montreux har sine "spilleregler" nesten som Melodi Grand Prix; Her må intet være vanskelig å forstå for en internasjonal jury som knapt forstår engelsk, og ingen eksperimenter, takk. Dette visste vi da vi laget programmet -ganske riktig etter samme lesten som "Diplomatix" som vi vant med i 1985. Konklusjon; Vi visste altså at det var litt forutsigbart, men vi gjorde det med vilje !
KLM
